Loading...
Please wait, while we are loading the content...
Similar Documents
Systemisk antiviral behandling ved herpes genitalis
| Content Provider | Semantic Scholar |
|---|---|
| Author | Nilsen, Arvid |
| Copyright Year | 2002 |
| Abstract | Alle vira tilhørende herpesvirusgruppen etablerer en latent fase etter primærinfeksjonen og kan senere reaktiveres og gi nye symptomer. Herpes genitalis forårsakes av herpes simplex-virus type 1 eller type 2 (HSV-1, HSV-2) (1). HSV-2 overføres praktisk talt utelukkende seksuelt, HSV-1 overføres seksuelt eller ikke-seksuelt. Prevalensen av herpes genitalis i Norge er stort sett ukjent. Vi har funnet en HSV-2seroprevalens på 17 % hos pasienter ved poliklinikk for seksuelt overførbare sykdommer i Bergen, lavere hos blodgivere og gravide kvinner, mens Anne Eskild og medarbeidere fant at 27 % av gravide kvinner i Norge har antistoffer mot HSV-2 (2). Kun ca. 20 % av HSV-2-seropositive vet at de har hatt herpes genitalis, ytterligere ca. 20 % har hatt genitale symptomer, men ikke fått noen spesifikk diagnose, mens 60 % ikke kan rapportere noen subjektive symptomer på tidligere herpes genitalis (3). De kliniske manifestasjoner av herpes genitalis varierer fra alvorlige til nesten ikke merkbare. Ved primærinfeksjon, dvs. genital herpes simplex-virusinfeksjon hos individ uten antistoffer mot viruset, er pasientene gjerne medtatte og febrile og har tallrike smertefulle sår genitalt, med en spontan tilhelingstid på opptil 3–4 uker. Individer med antistoffer mot HSV-1 som smittes genitalt med HSV-2 (ikke-primær førstegangsinfeksjon) har et noe mildere sykdomsforløp, mens residivutbrudd medfører lite smerter og kortere varighet av færre sår. I tillegg forekommer virusutskilling i genitalslimhinne med atypiske eller helt fraværende subjektive symptomer. |
| File Format | PDF HTM / HTML |
| Alternate Webpage(s) | https://tidsskriftet.no/sites/default/files/pdf2002--2805-6.pdf |
| Language | English |
| Access Restriction | Open |
| Content Type | Text |
| Resource Type | Article |
