Loading...
Please wait, while we are loading the content...
Similar Documents
Besovede Qvindfolks Børn som døde findis: Relasjonelt og sosialt utgangspunkt for barnedrapstiltalte i Hordaland 1642–1799: Barnedrap og skjulte barnefødslar på 1600- og 1700-talet
| Content Provider | Semantic Scholar |
|---|---|
| Author | Bernssen, Siri Elisabeth |
| Copyright Year | 2018 |
| Abstract | Records from the district court jurisdiction of Nordhordland, Sunnhordland and Hardanger and Voss reveal 43 women accused of infanticide during the period 1642–1799. Most of these mothers were unmarried maids, often with small resources and limited social networks. They were often pregnant with married men, and several with their masters, or their masters sons. The purpose of this article is to investigate how differences and similarities in the social status and relationships amongst the accused of infanticide effected the course of action in these cases. In addition to investigating infanticide cases from the mentioned jurisdictions, the findings will be compared to other related research, both Norwegian and international. 15. mai 1730 vart retten satt i Alverstraumen i Nordhordland for å handsame saka mot tenestejenta Borni Joensdatter. Borni hadde etter eige vitnemål blitt svanger med fetteren sin, Magne Mykletun, og vart forløyst om natta, i same stove som husbonden hennar og kona hans låg og sov. Morgonen etter sende husbonden Borni i floren som vanleg, men oppdaga snart det døde spedbarnet ved tenestejenta si hovudpute. Ettersom Borni hadde halde både svangerskap og fødsel skjult, kom retten til at ho måtte haldast ansvarleg for at barnet omkom, og dømte henne til halshogging for drap.1 I dei bevarte rettsprotokollane frå bygdetinga i Hordaland 1. SAB: Rettsprotokoll Nordhordland I.A. 38 (1728–1731) fs. 139–142. ÅRGANG 55, NR. 1-2018, S. 62–77 ISSN ONLINE: 1894-3195 63 HEIMEN | ÅRGANG 55 | NR. 1-2018 This article is downloaded from www.idunn.no. © 2018 Author(s). This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0 License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). finn ein 23 kvinner som vart dømt til døden for barnedrap mellom 1642 og 1799. Ytterlegare 20 kvinner var mistenkt for same ugjerning, men frifunne for skuldingane, eller idømt ei mildare straff grunna omstenda rundt fødselen. Barnedrap i denne samanheng tyder drap på spedbarn før eller like etter fødsel, med den hensikt å skjule at kvinna hadde vore gravid.2 Formålet med denne artikkelen er å finne, analysere og forklare korleis dei sosiale utgangspunkta til barnedrapsmistenkte kunne påverke hendingsgang og den rettslege sakshandsaminga på bygdetinga i Hordaland. Funna som vert gjort, skal vidare drøftast i lys av tidlegare undersøkingar av barnedrap, både frå andre delar av Noreg og internasjonalt. 3 Utover 1500og 1600-talet endra fleire av dei samfunnsmessige spelereglane seg, og førte mellom anna til eit større fokus på, og vern av, ekteskapet som grunnlegjande eining i samfunnet.4 Dei alvorlege konsekvensane dersom eit utanomekteskapeleg seksuelt forhold vart oppdaga, både økonomisk, sosialt og rettsleg, var truleg ei av hovudårsakene til at mange kvinner skjulte svangerskapet sitt og fødde aleine utover 1600og 1700-talet.5 Om barnet var oppdaga, hevda kvinnene stort sett at det hadde vore dødfødt. Etter kvart som statsmakta anerkjente slike barnedrap som eit aukande problem, vart det utforma eigne straffebod for desse brotsverka. Av Kristian 5.s Norske Lov (NL) 6-6-7 frå 1687 følgjer det at «letfærdige Qvindfolk» som sine «Foster ombringe» skulle dømmast til å «miste deris Hals, og deris Hoved sættis paa en Stage». Den ordinære straffa for manndrap var liv for liv,6 og det kvalifiserande elementet med å sette hovudet på ein stake etter avrettinga, skilde dermed barnedrap ut som ein eigen, og meir alvorleg, strafferettsleg kategori. I tillegg til å opprette eit eige straffebod for forsettleg drap, skulle det frå no av også bli vanskeleg for kvinner å skulde på dødfødslar. I artikkel 6-6-8 vart det nemleg slått fast at ei fødande kvinne som ikkje brukte dei «ordentlige beskikkede Midler, som hende og Fosteret i saadant Tilfald kunde betiene», skulle «agtis saasom hun sit Foster med Villie hafde ombragt» dersom barnet omkom. Uavhengig av andre omstende, skulle dermed kvinner som fødde barna sine i skjul, eller «dølgsmål», straffast etter NL 6-6-7 for forsettleg drap. I materialet er det svært få kvinner som kan provast å ha teke livet av barnet sitt med aktiv handling. Vidare skjer alle desse drapa i samband med ein skjult fødsel. Hovudspørsmålet i rettssakene er difor stort sett om kvinna kan dømmast for å ha født i dølgsmål. Mangelen på distinksjon mellom ugjerningane medførte at mange kvinner truleg vart uskuldig dømt for drap, til dømes etter spontanabortar eller reelle dødfødslar.7 FORSKINGSSITUASJONEN Det er ikkje tidlegare gjort ei tilsvarande studie av barnedrapssakene frå Hordaland.8 Enkelte av sakene som inngår i materialet har rett nok blitt omtala i publiserte verk, t.d. 2. Nørregaard 1788 s. 153. 3. Tittelen på artikkelen er ein fritt omskrive frase frå NL 6-6-9 som omhandla prosedyren ved barnedrap. 4. Telste 1993 s. 61. 5. Nielsen 1980 s. 3 -5 – 3-6. 6. NL 6-6-1. 7. Spedbarnsdødlegheita på 1700-talet varierte mellom 165 og 235 per 1000 levande fødde, jf. Sogner 2003 s. 58. Det er såleis ikkje usannsynleg at mange av borna døde av naturlege årsaker, slik dei dølgsmålstiltalte kvinnene ofte hevdar. 8. Artikkelen baserer seg på ei ytterlegare undersøking av funn som vart gjort i samband med forfattaren si masteroppgåve, Bernssen 2017. Avhandlinga tar først og fremst for seg dei rettslege aspekta i barnedrapssakene, og går berre unntaksvis inn på sosiale omstende. SIRI ELISABETH BERNSSEN 64 This article is downloaded from www.idunn.no. © 2018 Author(s). This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0 License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Hansen 1993 og Sunde 2015, men har berre i mindre grad blitt drøfta i samanheng med kvarandre. Dei sosiale tilhøva er også gjevne relativt lite rom i desse utgreiingane. Det store tidsmessige og geografiske omfanget og den tematiske avgrensinga i undersøkinga som ligg til grunn for artikkelen, har dermed potensial til å kaste lys over nye trekk ved både hendingsgang og rettsleg handsaming av desse sakene. Meir overordna er temaet barnedrap likevel godt opplyst gjennom forskingsarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Dette gjeld både gjennom rettslege, historiske og populærvitskaplege utgjevingar. I denne samanheng kan mellom anna doktoravhandlinga til Beth Grothe Nielsen frå 1980 nemnast. Avhandlinga tek for seg den rettslege handsaminga av barnedrap ved Nørrejylland Landsting mellom 1719 og 1805, og ho drøftar den dansk-norske rettstilstanden på området gjennom rettsvitskaplege publikasjonar frå perioden. Vidare inneheld utgjevingar frå Tingbokprosjektet ved Universitetet i Oslo fleire omtalar om barnedrapshandsaming på ulike bygdeting i Noreg.9 Særleg interessant for den føreliggande utgreiinga er hovudoppgåva til Østebø, som er basert på ei tilsvarande studie av sosiale tilhøve i Stavanger amt.10 Internasjonalt bidreg også mellom anna Langer sin artikkel «Infanticide: A historical survey» til eit internasjonalt blikk på fenomenet.11 Det finst såleis eit breitt spekter av kjelder som kan opplyse emnet i eit større perspektiv. Transkriberte tingbøker som kjeldemateriale Dei siste tiåra har det blitt gjort eit omfattande arbeid med å transkribere og digitalisere bevarte tingbøker i Noreg.12 Tingbøkene vart stort sett ført i pennen av den administrative eininga sin sorenskrivar, og inneheld mellom anna alle rettsreferata frå den dåverande førsteinstansen, bygdetinget.13 Desse referata har lenge berre vore tilgjengelege i originalform med gotisk handskrift, og prosessen med transkribering og digitalisering har såleis gjort store mengder primærkjeldemateriale vesentleg lettare tilgjengeleg for forsking. Mellom anna opnar det for å nytte elektroniske søk for å manøvrere seg fram i det store tekstmaterialet, og det er slike søk som har blitt nytta for å avdekke barnedrapssakene. Utgangspunktet for artikkelen er ein studie av rettssaker i tingbøker frå dei tre sorenskrivarembeta Nordhordland, Sunnhordland og Hardanger og Voss.14 Dette utgjer store delar av det som i dag er Hordaland fylke, men slik at dei dåverande rettslege einingane Bergen og Rosendal fell utanfor. Frå Nordhordland tingkrins er det eldste bevarte tingbokmaterialet frå 1642, og dei to andre frå 1648 og utover. Desse er gjort tilgjengeleg digitalt via Statsarkivet i Bergen (SAB).15 Nordog Sunnhordland er skrivne av heilt fram til byrjinga av 1800-talet, medan bøkene frå Hardanger stadig er under arbeid, og berre er undersøkte til og med 1772. 9. Nielsen 1980, Tingbokprosjektet https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/ [31.01.2018]. 10. Østebø 2005. 11. Langer 1974. 12. M.a. Tingbokprosjektet ved Universitetet i Oslo, samt arbeid ved Statsarkivet i Bergen. 13. Bygdetinget var den ordinære førsteinstans i distrikta. I tillegg eksisterte det t.d. byting som førsteinstans i større byar, eigne birketing, og ein separat militær domstol som handsama rettsbrot utført av soldatar, jf. Erichsen 1993 s. 23. 14. Namn og omfang av det som her vert omtala som Hardanger sorenskrivarembete endrar seg likevel noko i løp av perioden, og omfattar stundom også Voss, Lysekloster og Halsnøykloster. Sjå t.d. Bernssen 2017, vedlegg 1. 15. Delar også tilgjengelege på nett, https://www.digitalarkivet.no/content/257/tingb%C3%B8ker [31.01.2018] 65 HEIMEN | ÅRGANG 55 | NR. 1-2018 This article is downloaded from www.idunn.no. © 2018 Author(s). This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0 License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). I utgangspunktet er rettsreferat ei forholdsvis detaljert kjelde, og det nemnde saksomfanget gir eit godt grunnlag for å samanlikne og drøfte dei sosiale tilhøva til dei tiltalte i barnedrapssakene. Ein må likevel merke seg enkelte faktorar ved det empiriske materialet som er eigna til å påverke det resultatet ein sitt igjen med. For det første må det opplysast om at nærare 1⁄4 av tingbøkene i den valte perioden har gått tapt.16 Ein |
| Starting Page | 62 |
| Ending Page | 77 |
| Page Count | 16 |
| File Format | PDF HTM / HTML |
| DOI | 10.18261/issn.1894-3195-2018-01-05 |
| Volume Number | 55 |
| Alternate Webpage(s) | https://www.idunn.no/file/pdf/67055748/besovede_qvindfolks_boern_som_doede_findis_relasjonelt_og_so.pdf |
| Alternate Webpage(s) | https://doi.org/10.18261/issn.1894-3195-2018-01-05 |
| Language | English |
| Access Restriction | Open |
| Content Type | Text |
| Resource Type | Article |
